Tunhovd Idrettslag

Historie

Historie

Tunhovdåsrennet er mer enn et skirenn. På samfunnshuset er det om dagen salg av lodd til basarbord med mange fine gevinster, og mange av disse heimelaga. Det er salg av bl.a. småmat, kaffe og kaker. Og det er premieutdeling for aktive klasser. Om kvelden er samfunnshuset fullsatt og det er duket for premieutdeling for trimklassen, basarbordet blir trukket og det er underholdning fra scenen.

I dag får deltakerne diplomer etter 1., 2., og 3. gangs deltakelse. Ved 3. gangs deltakelse deles det også ut bronsemedalje, etter 5. gang sølvmedalje og etter 8. gang gullmedalje. Videre er det flott premiering; ved 12. gang - tinnkrus, 16. gang - rosemalt fat, 20. gang - trebolle, 25. gang - "fela" (skjærefjøl med trykk, formet som en fele),
30. gang - kniv fra Brusletto, 35. gang - keramikkfat og 40. gang - sitteunderlag i saueskinn med trykk.


Å arrangere Tunhovdåsrennet krever en stor dugnadsinnsats, og uten at bygdefolket stiller så velvillig opp som de gjør ville det vært umulig å arrangere rennet! Rundt 50 funksjonærer er i sving før, under og etter renndagen. Vi er stolte av å kunne arrangere et arrangement av denne størrelsen i ei lita bygd!

Historien bak rennet:

På årsmøtet 15. januar 1977 foreslo leder Astrid Rotegård å arrangere et årlig turlangrenn rundt Tunhovdåsen.
På et senere møte ble reglene for rennet satt opp. Det skulle kjøpes inn to vandrepokaler, en for herrer og en for damer, disse skulle gå til dagens beste tid. Alle de andre deltakerne skulle få diplomer med en spesiell oppmerksomhet etter tre år. Det ble videre bestemt at rennet skulle arrangeres i påska, «en dag det var tillatt å ha fest». Startkontingenten ble fastsatt til kr. 10 for voksne og kr. 5 for barn. De som startet i «raserklassen» skulle betale 15kr. Det var tre klasser: 16-35 år, 35-50 år og klasse over 50 år.

Skjærtorsdag 7. april 1977 gikk så det første Tunhovdåsrennet av stabelen, med i alt 89 deltakere derav 33 i klassen for aktive. Samtidig med rennet var det basar og kakelotteri på samfunnshuset, hvor det ble solgt kaffe, brus og kaker. Om kvelden var det premieutdeling med dans. Gullik Medgård og Trude Lien fikk første napp i vandrepokalene.

De første årene gikk løypa sørover jordene, svingte opp hvor boligfeltet nå er, fulgte der den gamle ridevegen mot Nes, før løypa tok av og fortsatte bak Synstegardsnatten. Løypa kom ned igjen og kryssa setervegen hitenfor Halvveg, fortsatte sørover Hyttelia, nedenfor husene på Solbakken, over Hyttejordet, for så å følge den gamle vegen nedover mot Norebø (Levorsen), der den svingte opp på jordet hos Per Fjellheim.
Denne løypa hadde flere svakheter, blant annet var stigningen opp ved Synstegardsnatten svært bratt. Utforkjøringene i siste halvdel av løypa var heller ikke gode. Løypa ble derfor endret slik at starten forgikk nede ved huset til Gro og Lars Lindborg, fulgte derfra den gamle vegen opp til Hytta, videre oppover jordet til Vintermyra. Løypa fortsatte innover myrene før den svingte bak åsen, krysset vegen til Nes på Tunhovdåsen, fortsatte ned i Ljøtelende og mot Tunhovdtjernet, før den svingte tilbake mot bygda. Løypa var ca. 14km, på snøfattige vintre foregikk starten fra lysløypa.
I dag foregår starten i lysløypa, løypa går rundt åsen med målgang ved Tunhovd Samfunnshus. Ved snøfattige vintre er det en «reserveløype» som har både start og målgang ved lysløypa.

Allerede året etter oppstarten i 1977 ble premieringen endret slik at en tredjedel i hver klasse blant de aktive skulle premieres. Premieringen ble dermed i samsvar med det som er vanlig praksis. Samtidig fortsatte en med de to vandrepokalene til dagens beste tid. For å stimulere interessen for lokale løpere, satte Gullik Medgård og Levor Solbakken opp vandrepokaler til beste tunhovding i henholdsvis kvinneklassen og herreklassen. Jens Michael Lund har satt opp en lignende pokal, «Mikkelpokalen», for beste tunhovding i klasse 16 til 19 år. Dessverre har interessen for den aktive klassen vært heller laber blant bygdefolket. For øvrig er klasseinndelingen blitt endret slik at den er i samsvar med NSFs klasseinndeling.

Til rennet i påska 1979 gav Olav H. Haga en vandrepokal i trimklassen på idealtid. Vinneren skulle trekkes blant tre oppsatte tider, eller utregnes etter beste og dårligste tid. Idrettslaget kunne selv bestemme hvilken av disse to måter de ville bruke. For å få pokalen til «odel og eie» måtte den vinnes to ganger. Hvis ingen hadde vunnet den til «odel og eie» i løpet av 10 år, skulle pokalen trekkes blant enkeltvinnerne.

Noen få år først på 80-tallet var det Tunhovdåsrennets venner som arrangerte løpet. Grunnen til dette var en uoverenskomst med Numedal skikrets som mente at rennet var et turrenn i kategorien landsrenn og følgelig måtte registreres og godkjennes av skikretsen, og dermed betales avgift for. Idrettslaget var av en annen oppfatning. De mente at Tunhovdåsrennet, som opprinnelig var et servicetilbud til turister og bygdefolk i påska, ikke kunne sammenlignes med et vanlig turrenn. Annonserte en i terminlista, ville en dessuten kunne risikere at rennet ble for stort for et så lite idrettslag som vårt.
Etter et par-tre år roet det hele seg og idrettslaget sto igjen som arrangør av Tunhovdåsrennet.

De første årene ble navnene «Tunhovdåsen rundt» og «Tunhovdåsrennet» brukt om hverandre. Problemet med det første navnet var at de gangene løypa måtte legges om på grunn av lite snø, gikk den ikke rundt åsen. Navnet ble derfor misvisende. På møte 26. mai 1979 ble det endelig bestemt at navnet skulle være «Tunhovdåsrennet».

Tunhovdåsrennet har blitt arrangert hver skjærtorsdag siden det ble startet i 1977, med unntak av 1981 og 1987 da det måtte avlyses på grunn av snømangel, i 2019 ble rennet avlyst grunnet kapasitetsutfordringer og i 2020 og 2021 måtte rennet avlyses grunnet Covid-19.
Antall deltakere har variert fra rundt 130 til rekorden på 271 deltagere.

Kilde:
Hytta, L. (1996).
Tunhovd Idrettslag – 50 år.

Tunhovd Idrettslag

Adresse: Tunhovdvegen 2164, 3544 Tunhovd
E-post: post@tunhovdil.no
Org.nr. 984 302 517

©2018 Spoortz AS (tidligere 123klubb) leverer totalverktøy for effektiv klubbdrift