Tunhovd idrettslag ble stiftet søndag 10. mars 1946.
Da med Lars Medgård som første formann, med seg i styret hadde han nestformann Ole Lindborg, kasserer Syver Haga, styremedlemmer Lars Lindborg og Per Fjellheim.
På stiftelsesmøtet vedtok laget å holde merkerenn og premierenn søndag 17. mars og hopprenn 14 dager seinere. Det første arrangementet gikk altså av stabelen bare ei uke etter at laget var stiftet.
Samme året meldte laget seg inn i Hallingdal skikrets. Det falt den gangen mest naturlig selv om bygda tilhørte Numedal, men dit var det ingen bilveg og i tillegg hadde aktive skiløpere tidligere stått tilsluttet Nes Idrettslag.
Den første tida i idrettslagets historie var det bare ett møte i året, årsmøtet. Der vedtok de hvilke renn som skulle arrangeres i løpet av vinteren. Det ble også valgt løypesjef og bakkesjef, og disse hadde det fulle og hele ansvaret for at rennene ble holdt.
I tillegg til en mindre hoppbakke på Veslegardjordet var det en større bakke bak Tunhovdåsen som var ryddet på 1920-tallet. Hoppbakken var altså eldre enn idrettslaget. De første årene ble hoppet bygd av bjørk og kvist som de dro sammen og spadde snø på, seinere bar de opp trematerialer og det ble bygd stillas. Lengdene økte og bakkerekorden på 34,5 meter satte Hellik Medgård på slutten av 1930-tallet. Det var to hopp, storhoppet og veslehoppet. Å sette utfor veslehoppet ga en viss status, men det var storehoppet som var manndomsprøven.
Selv om det var både langt og bratt å komme opp til hoppbakken, var det likevel livlig aktivitet i bakken bak åsen vinterstid. Fordelen var at den lå på skyggesida og kunne brukes utover våren med lange, fine ettermiddager. Det ble slutt på hoppingen bak åsen midt på 50-tallet. Anders Haga fant fram til en mindre bakke i nærheten av Løyte. Løytebakken var forholdsvis liten så den gav ikke de samme utfordringene som bakken bak åsen, på den annen side var det flere som turte å hoppe. Dessverre ble unnarennet etter en 20 års tid plantet til med skog, dermed var også Løytebakken historie. Noen ny bakke ble det aldri så hoppsporten hører fortiden til.
Selv om det var hopp og langrenn som var statusrennene, ble det også arrangert slalåmrenn, nærmest for «moro skyld». Disse ble holdt på Søre Veslegardjordet, utstyret var vanlige løypeski.
Første halvdel av 1950-tallet var en spennende tid i norsk vinteridrett, ikke bare på ski men også på skøyter. Denne interessen gjorde seg også gjeldende i bygda vår og det ble valgt en egen skøytegruppe. Gudmund Levorsen brøyta opp bane med lastebil på Tunhovdtjernet, noe seinere også på Tunhovdfjorden, til glede for både liten og stor. Det ble arrangert klubbmesterskap med rundetider og tidtaking. Men etter en tre - fire års tid døde denne aktiviteten bort.
Utover 1960-tallet dabbet interessen for idrettslaget, og i 1964 ble Tunhovd idrettslag strøket av medlemslistene til Norges Idrettsforbund. Med visse mellomrom ble det forsøkt å få interessen opp igjen, uten at det lykkes. Fra oktober 1968 og til januar 1972 ble det ikke holdt et eneste møte. I 1975, mens Levor Solbakken var formann, begynte laget å våkne til nytt liv igjen, blant annet ble ideen om orientering da for første gang lansert. Året etter ble Astrid Rotegård valgt til lagets første kvinnelige leder, og den positive utviklingen fra året før fortsatte. Den 11. juli 1977 ble laget tatt opp igjen i Norges idrettsforbund gjennom Buskerud idrettskrets. Året etter sendte laget søknad om å bli opptatt i Norges Skiforbund, denne gang gjennom Numedal skikrets.
I 1977 ble det første Tunhovdåsrennet arrangert. Rennet arrangeres skjærtorsdag fortsatt den dag i dag. Idetakeren til Tunhovdåsrennet var Astrid Rotegård. (Mer historie om rennet finner du under fanen «Tunhovdåsrennet – Historie»)
Siste halvdel av 70-tallet ble en meget aktiv periode med trim, svømming, naturstier og fotballtrening foruten de tradisjonelle skirennene.
På slutten av 1970-tallet ble òg orientering tatt opp som ny idrettsgren. Det ble utarbeidet orienteringskart over Pålsbumoen hvor det ble arrangert flere O-løp.
I 1984 kom det forespørsel fra Norges Orienteringsforbund om idrettslaget ville stå som teknisk arrangør av et uttakningsløp til VM som skulle foregå i Australia. Orienteringsforbundet ønsket at løpet skulle legges til «Det Ljøtelende» hvor terrenget er ganske likt Australiaterrenget. Idrettslaget stilte seg positive til dette og det ble tegnet orienteringskart over området. Uttakningsløpet ble holdt i 1985, og et nytt uttakningsløp til VM ble holdt i samme området i 2007, også da var Australia arrangørland av verdensmesterskapet.
I en periode på 70-tallet var det flere fra bygda som deltok i turrenn. Trene kunne de først gjøre etter at arbeidet var slutt for dagen men det var ikke alltid like enkelt i den mørke årstida, selv med hjelp av hodelykt. Dermed oppstod det et sterkt ønske om å få til ei lysløype. Lørdag 29. desember 1984 ble den 2,5 kilometer lange lysløypa åpnet. Det var et stort løft for et lite lag. Etter åpning av daværende ordfører, Gunnar Torgersen, var det klart for romjulsmarsj hvor 40 deltakere stilte til start. Deretter fortsatte festen på et fullsatt samfunnshus.
Vi er ei lita bygd, men idrettslaget har alikevel prøvd ut og drevet mange ulike aktiviteter opp gjennom årene. Takket være dugnadsinnsats, og bygdefolk og grunneiere som stiller seg positive er dette mulig.
Pr. i dag er Tunhovdåsrennet vårt største arrangement gjennom året. Vi arrangerer karusellrenn, klubbrenn og merkerenn i langrenn, og 5 topper er et populært tilbud gjennom barmarksesongen. Vi har dessverre ikke en aktiv orienteringsgruppe, men ønsker du å benytte deg av et av verdens flotteste O-terreng har vi kart for salg.
Kilde:
Hytta, L. (1996). Tunhovd Idrettslag – 50 år.
